Steinkjerpositiv Instrumentmakerne Positivene Musikken Innherredsjektene
Norsk  English  Deutsch

POSITIVENE

Utbredelse av Steinkjerpositivene
register over bevarte.

Steinkjerpositivene ble bygd av flere positivmakere over en lang periode på 60 år. Tharaldsen sto for de aller fleste av spillene, standardisert i tre størrelser, 22, 25 og 28 toner. Disse var navngitt "Litjspælle", "Mellomspælle" og "Storspælle". På grunn av det relativt store antallet byggere, er det funnet Steinkjerpositiv med 22,23,24,25 og 28 toner. De er alle bygd over den samme "lesten" og er relativt like i oppbygging. Dekor og byggematerialer varierer fra enkle malte spill i gran, til pene møbler i lakkert mahogni med innlagt intarsiaarbeid.

Les mer

Oppbygging og materialer.

Siden steinkjerpositivene ble bygd over en lang tidsperiode av flere byggere er dette er synlig i oppbyggingen av spillene. Hvor de eldste og de enkleste har kasser av gran. Christian Tharaldsen var en dyktig finsnekker, og når han kom inn i bildet ble spillene de reneste møbler i mahogni med dekorative lister. Det aller meste av pipeverk og mekanikk er laget av gran og geiteskinn. Deler av pipene trenger hardere materialer, og her ble det brukt edeltre av frukttrær, nøttetre og mahogni. Det er vanlig å finne de mekaniske delene laget i jern, men de spill som Tharaldsen sto for brukte i hovedsak messing.

Positivene ble for det meste laget i tre størrelser, "Litjspælle" med 22 toner, "Mellomspælle" med 25 toner og "Storspælle" med 28 toner. Med toner menes antall skalatoner, eller som antall tangenter på et piano.

Et Steinkjerprositiv består i hovedsak av en gruppe bestanddeler. Valsen med stiftene som styrer spillmekanikken, som igjen kontrollerer luften til et verk av piper. Luften til pipene lages av to belger samt en magasinbelg for jevnt trykk, og fordeles til pipene via ventiler montert i det som kalles en vindlade. Alt dette er montert i en ganske kompakt kasse.

Les mer om Steinkjerpositivets oppbygging med knappen nedenfor.

Les mer

Rullen

Rullen er laget av tre, og plassert øverst bak i kassen. I et Steinkjerpositiv er rullen bygd opp av en rekke bord som er limt sammen til et rør. Rullen er derfor hul i midten med innlimte lokk i endene for å feste aksling og tannhjul som gjør at den kan rotere ved at lirekassedreieren roterer en sveiv. Det sammenlimte røret er til slutt dreid til en sylinderform. Ved at rullen er hul, er den lettere og mer bestandig mot at det dannes sprekker. Overflaten er dekt med papir for å gjøre den jevn og glatt. Dette er ofte papir med grønn eller lys brun farge. I av messing for korte toner, og broer for lange toner. Stiftene er ca 5 millimeter høye, og 1 millimeter brede. På rullens aksling er det på den ene siden satt 13 eller 14 spor med ca 1.7 mm avstand. Ved å flytte rullen 1.7 mm til siden settes den til ett nytt "spor" og en ny melodi kan spilles. Valsen låses på plass i "sporet" med en mekanisme kalt "kniven". En rull varierer i omkrets og lengde for hvert enkelt positivspill. Litjspælle hadde en omkrets som var mindre enn de to større utgavene. Ved normal avspillingshastighet på dette tar det ca 35 sekunder før rullen har tatt en runde. For Mellomspælle og Storspælle var både omkretsen større og rullen lengre. Lengre for at det skulle være plass til stifter for de pipene som er ekstra. Den økte omkretsen gjorde også at det tok rundt 50 sekunder før rullen har tatt en runde.

Spillmekanikken

Spillmekanikken er de bevegelige delene som styrer ventilene i vindladen og sveivemekanikken som setter alle bevegelige deler i gang. I toppen av steinkjerpositivene er det en bjelke hvor det er montert vipper eller tangenter. Disse løftes av stiftene på rullene når disse passerer under ved spilling. Når en tangent treffer en stift løftes den rundt 5 mm, og på motsatt side trykkes en støtpinne ned i vindladen for å åpne en ventil som gir luft til pipene for akkurat den tonen. Det er ca 22 millimeter i avstand mellom tangentene som er montert på bjelken og lengden på hver enkelt er i overkant av 10 cm. Bjelken med tangentene kan kalles en vippebjelke, siden denne løftes opp når rullen skal skyves sidelengs, dette for å unngå at tangentene henger seg fast mot en stift i rullen. Under avspilling blir vippebjelken holdt nede av to stålfjærer som ligger an mot topplokkets midtre del. Justering av høyden på vippebjelken kan gjøres via to skruer slik at tangentene har en klaring på en millimeter eller to over rullens overflate. Rullen roteres av en sveiv med en skrue som virker mot et stort tannhjul på rullen. I tillegg er sveivens skrue en del av en aksling som løfter en dobbeltvirkende belg som forsyner spillet med luft til pipene. Pipene er arrangert i register, hvor det ligger registertrekk i en sløyfelade på samme måte som et orgel. En bestemmer hvilket register som skal klinge ved å skyve inn trekkene. Registertrekket har hull som passer overens med hullene hvor pipene er montert. Helt inntrykt korresponderer åpningene i trekkene med hullene til pipene slik at luften kan passere. Trekkes de registertrekket ut, forskyves forholdet mellom de korresponderende åpningene og stenger for luftstrømmen.

Pipeverk

Pipeverk skaper lyden i positivet. De fleste er plassert i rekker oppe på vindladen, men den dype 8-tommers stemmen som er den største og mest plasstrengende, er lagt under bunnplaten på instrumentet. På tvers i toppen ligger den dypeste av 8-tommers pipene, over de andre pipene. Inne i selve kassene står pipene i rekker, eller i register som det heter. Det er vanlig for de minste steinkjerpositivene at det er kun disse som kan kobles inn og ut for å endre lydbildet. Innerst i kassen, mot den som spiller instrumentet finnes et 4-fot piperegister, det er vanlig at registrene utover mot tilhøreren inneholder 2.2/3-tommers og 2-tommers piper, og for de største spillene også et 1.3/5-tommers stemme. I alle steinkjerpositiv er det kun labialstemmer. De største pipene er dekt, det vil si at de klinger oktaven under det fottallet tilsier. På grunn av at det er lite plass i kassen, kan det ofte forekomme dekte piper helt opp i de høyeste tonene. Pipene er laget av tre, forslagene var av hard tre (bjørk, frukttre eller nøttetre), der luften spaltes, mens resten av pipene for det meste var av gran.

Luftbelgene

Luften i et steinkjerpositiv lages av to kileformede pumper - en dobbeltbelg. Den er bygd opp slik at den lager luft både når den løftes og når den trykkes ned. Belgkonstruksjonen er laget slik at på toppen av dobbelbelgen ligger en magasinbelg med en fjærbelastet overtrykksventil som åpnet like før magasinbelgen var helt fylt. Magasinbelgen på toppen trykkes sammen ved hjelp av to metallfjærer, og det oppstår på den måten en jevn lufttilførsel til pipene. Et steinkjerpositiv spiller med et vindtrykk som varierer fra 80-115mm vannsøyle. De større spillene har et jevnere trykk på grunn av belgenes størrelse sammenlignet med de minste.

Vindlade

Pipene er oppstilt på vindladen som inneholder ventiler, en per tone, og registertrekkene. I Steinkjerpositivet er vindladen en tonekansellade. I en tonekanselade er som navnet sier en kansell for hver tone. (tangent). Det vil si at alle pipene som tilhører samme spilletone får luft fra samme kansell. Kansellene er frest ut av ett og samme trestykke, derav også kalt "blokkade", etter prinsipp som var vanlig i eldre orgelbyggertradisjon. Hvis instrumentet har 23 toner, er det altså utfrest 23 spor, ett til hver av piperekkene.

Kasse

Kassen har som funksjon å beskytte pipeverket og spillmekanikken mot ytre påvirkninger, vær og vind. Den fungerer også som et orgelhus som samler klangen. Kassen på de flotteste steinkjerpositivene kunne gjerne være laget av mahogni og nøttetre, mens de enkleste spilleme hadde en kasse av gran. Enten malt eller finert på den ene siden. Edeltre var dyrt, men ble på de senere instrument brukt i stor utstrekning. På siden av kassen var det et lokk som kunne tas av, slik at man kunne skifte rullen.

Les mindre

En database over bevarte
positivspill.

Steinkjerpositivene ble spredd via jektfarten til store deler av Norge, og kanskje spesielt nordover. Flere spill har i ettertiden vandret videre til nord i Sverige og Finland. Det finnes også dokumenterte Steinkjerpositiv i Danmark, England og Nederland. I tillegg fant mange veien til Amerika som reisegodt med de som utvandret. Det er dokumentert flere spill i USA de siste årene.

Nedenfor finnes en database over dokumenterte spill, deres musikk og oppbygging. Databasen er sortert etter instrumentmaker og tidsperiode. Klikk på knappene nedenfor for å åpne blokkvis instrumentmaker og tidsperiode. Det finnes lydeksempler og bilder for hvert enkelt spill i tillegg til en kort beskrivelse.

 

Database:

Bredesmo Fosnæs Schjefte Tharaldsen Tveraas
 

Bredesmo

Les mindre

 
Bredesmo 18XX

Bredesmopositiv som har funnet sin veg nordover i Norge. Positivet er bygd av Jakob Bredesmo, men årstall er ikke kjent.

Lokalisert:
Ukjent

 

---

 

Bredesmo 18XX

Positivet var i bruk på Tessem Midtre i Beitstad, og det ble solgt til Stiftelsen Breidesmoen AL ca 2014.
Da var positivet spillbart, og det fulgte med en ekstra rull med melodier. Basspipen er signert Breidesmoen og er ett av de rundt 30 positivene Jacob bygde på Snåsa.

Lokalisert:
Snåsa

 

---

 

Bredesmo 1875

Spillet er bygd av Bredesmo i 1870 årene, og eies idag av Snåsa Bygdemuseum.
Det sies at Jacob "forarbeidet" dette positivet til Sivert Strinda (Strindmoen) og det er derfor naturlig å si at dette positivet ble bygd i fellesskap mellom Jacob og Sivert. Positivet endte opp i Lorents Vinje sitt eie. Han budde i Viosen og mange har dansa etter dette instrumentet med Vinje som spellemann. Da kona etter Vinje døde hadde hun i sitt testamente bestemt at instrumentet skulle tilhøre et framtidig museum i Snåsa.

Lokalisert:
Snåsa

 

---

 

Bredesmo 1877

Dette Bredesmo spillet befinner seg i Otta, og eied idag av en familie som kjøpte det i 1990 årene.
Spillet kommer opprinnelig fra Mosjøen, men ble kjøpt til Løkken etter krigen. Der var spillet i bruk på tilstelninger så sent som i 1960. Positivet har blitt restaurert i de siste årene, bildene viser positivet slik det ser ut idag og hvordan det så ut før restaurering.
Positivet har mange markeringer om reparasjoner, første gang i 1878 i Mosjøen. Positivet har blitt reparert flere ganger, før det til slutt ble restaurert av Jann-Magnar Fiskvik på Levanger.

Lokalisert:
Otta
 
 

Les mindre

Fosnæs

Les mindre

 
Fosnæs 1850

Positivet er sannsynligvis bygd før 1856, basert på opplysningene fra det andre kjente Steinkjerpositivet som Thomas Fosnæs har bygd. Det er derfor listet opp med antatt byggeår 1850, uten at det er funnet skrevet på positivet. Spillet var opprinnelig eid av Annæus Myklevand, og når han reiste fra Trøndelag hadde han med seg et positiv laget av Fosnæs fra Beitstad. Dette positivet ble solgt på auksjon etter at Annæus døde, arvingene etter daværende kjøper ville at det skulle til Steinkjer Og det havnet til slutt i Steinkjer Museumslag sitt eie i 2017.
Under lokket står det skrevet med blå blyant: "No, 15 fabrikeret av T. Fosnes Roster rustad" og "Prisbelønnet med Medallie af Industriutstillingen i Stenkjær Kro: 120"

Lokalisert:
Steinkjer

 

---

 

Fosnæs 1856

Positivet er bygd av Thomas Fosnæs i 1856 etter at han flyttet til Steinkjer. Positivet er et av de eldste bevarte spill fra Steinkjer, og må kunne anses som opphav til den store positivproduksjonen som kom til å skje fra rundt 1860 til 1910. Instrumentet eies av en familie fra Mo i Rana i dag.

Lokalisert:
Mo i Rana
 
 

Les mindre

Schjefte

Les mindre

 
Schjefte 18XX

Dette positivet som sannsynligvis er bygd av Schjefte befinner seg i Ann Arbor, Michigan USA. Eieren har reparert mye på instrumentet, men har enda til gode å finne signatur som bevitner dette positivet til 100% å være bygd av Schjefte. Men utførelsen av det er såpass lik et annet Schjeftepositiv at det er anslått med stor grad av sannsynlighet å være bygd av Schjefte. Musikken på rullene, er i tidstypisk Steinkjerpositivstil, selv om dette ikke er så lett å høre i den tilstand instrumentet er nå.

Lokalisert:
Ann Arbor Michigan USA

 

---

 

Schjefte 1885

Dette er et barnepositiv som Jacob Schjefte laget til sitt barnebarn , Oscar Ramstad da han var 5 år. Positivet har 8 melodier og har 18 lukkede piper. Da Oscar Ramstad som voksen reiste til Amerika, ble positivet igjen på Innherred. Det var på Malm til hans bror Jacob i mange år, Oscar trodde at positivet var tapt, men da familien kom i kontakt med hverandre, så så ville han gjerne ha det ettersendt. Positivet ble reparert og sendt over, og sto flere år til ustilling i familiens musikkforretning. Etter at Oscar døde overtok sønnen instrumentet, og etter en tid endte det opp på Ringve museum. Opptaket av slåtten på positivet ble gjort før instrumentet ble sendt til Amerika.

Lokalisert:
Trondheim

 

---

 

Schjefte 1899

Instrumentet er bygd og signert av Jacob Skjefte i 1899, 125 Piper, 25 noter, 5 kor Eies nå av Kevin McElhone, en samler i England, som har fått montert Midi i instrumentet uten å endre på oppbygging, og det skal etter hva som er blitt fortalt være enkelt å fjerne uten merker. Positivet har kraftig lyd og har musikk som var tidstypisk for de senere positivene fra Steinkjer.

Lokalisert:
Northampton England
 
 

Les mindre

Tharaldsen

Les mindre

 
Tharaldsen 1866

Positiv bygd av Tharaldsen, positivet har 3 ruller med slåtter. Positivet er restaurert for en del år tilbake, og befinner seg idag i privat eie i Mosjøen. Kassen på dette positivet mangler det vanlige "rombemotivet" som er vanlige på de fleste andre Tharaldsenspill. Rull nummer 3 er er etterbestilt, og ble laget til spillet i 1901 av Jacob Schjefte.

Lokalisert:
Mosjøen

 

---

 

Tharaldsen 1867

Positivet befinner seg i Mosjøen og er merket med produksjonsnummer 20
Det har 80 piper 22 toner, 10 melodier, 4 registertrekk. Har vært tilhørende i Lofoten og flere andre steder etter at det ble tatt med nordover i ei Jekt i 1867.

Lokalisert:
Mosjøen

 

---

 

Tharaldsen 1870

Dette Tharaldsenpositivet er bygd i 1870 og befinner seg på Steinkjer. Det var eid av tre søsken i Harstad, kjøpt av deres bestefar på 1930 tallet, nærmere bestemt hos Nils A. Øybakkens musikkforretning.
Positivet er merket "stemt av Øybakken i 1918", har tre ruller, ialt 36 slåtter.
Positivet er merket "stemt av Øybakken i 1918"
Nils Øybakken (1870–1954) i Mosjøen var nevenyttig og arbeidet både som urmaker og reparatør. Etter å ha reparert en del positiv, ble han kjent for å være meget dyktig.

Lokalisert:
Steinkjer

 

---

 

Tharaldsen 1871

Positiv bygd av Tharaldsen, signert med 1871 under belgen.
Spillet er restaurert for en tid tilbake, og det er montert ny belg. Det er markert med signatur fra 1871, den største pipen er merket med Tharaldsens medaljemarkering fra 1887, og påskrevet år 1873. Det er antatt at basspipen er etterbestilt senere, og markert med feil produksjonsår. Spillet er markert reparert av G.Mulau Kirkenes den 8. august 1929. Spillet har en stiftvalse med 13 slåtter, som det sannsynligvis er Schjefte som har gjort. Instrumentet er fungerende og reparert på grunn av vindlekkasje de senere år.

Kassen har i løpet av instrumentets liv blitt slipt og lakkert mørk brun. Rombemotivet på framsiden vises under sjellakken. Positivet ble i 1871 sendt nordover med jektfarten, og endte til slutt opp så langt nord som i Kirkenes. Derfra ble spillet eksportert til Sverige. Det ble kjøpt tilbake til Norge av nåværende eier fra Umeå som tok det med tilbake til Steinkjer i 2019.

Lokalisert:
Steinkjer

 

---

 

Tharaldsen 1873

Et Tharaldsenpositiv fra 1873 i god stand. Positivet er restaurert ved flere anledninger, spiller godt. Dette er et såkalt "mellomspæll" med 25 toner, og slåtter på 45 sekunder. Rullen er som vanlig for positiv fra denne perioden, slått med vals, reinlender, masurka, galopp og en marsj.

Lokalisert:
Herøy

 

---

 

Tharaldsen 1873

Den ene rullen er påslått etter år 1900. Positivet er kjøpt til dagens eiere fra Vikna, Positivet er reparert og stemt, og er fungerende. Positivet har en grønnmalt transportkasse. 22 toner, 3 registertrekk og 2 ruller.

Lokalisert:
Namsos

 

---

 

Tharaldsen 1874

Den største pipen er merket med Christian Tharaldsen 1874. Bygd som standard mellomspill med 5 trekkregister i gråmalt transportkasse. Merket reparert 1987, Torkildsen Åsen. Torkildsen fant følgende skrevet på belgplaten: "Tilhører mig Egil Marken, Vefsn"
Merket med: "Reparert flere plasser, samt ny Hevestang af N.A.A.V den 11/12 1912".
"Oppusset og arbeidet ny side i januar og februar 1921 av Torgeir Svenskvold".
Merket med: "reparert og stempt den 10-6-1944 - Harald Øybakken, Mosjøen"
Håndskrift under belgen "Arbeidet aar 1974 af C Tharaldsen ved Stenkjær"

Lokalisert:
Sparbu

 

---

 

Tharaldsen 1875

Positiv bygd av Tharaldsen i 1875, positivet har to ruller, hvor den ene må være laget så sent som i 1920, med tanke på to slåtter som er på den. Den ene er reinlender "Du skal få sukkertøy og du skal få lade" som ble komponert av trekkspilleren Hans Eriken i 1913. En annen slått er "Livet på Finnskogarna" som er komponert av Carl Jularbo som levde fra 1893 til 1966. Rull nummer to er derfor antatt å være laget rundt 1920. Rull nummer 1 er antatt å være levert med spillet i 1875.

Lokalisert:
Oslo

 

---

 

Tharaldsen 1877

Dette er et Tharaldsenpositiv fra 1877, som hørte til Kilesamlingen. Det befinner seg nå i Vest Agder Museet som i alt har 4 Steinkjerpositiver. Positivet er bygd av polert mahogni, med innlagt intarsia-dekor i form av border. Det har tre utskjæringer, med rødt stoff.
Positivet har 22 toner, 4 stemmer og 3 registertrekk, og er således et typisk "Litjspæll.

Lokalisert:
Vest Agder Museet

 

---

 

Tharaldsen 1877

Dette er et Tharaldsenpositiv fra 1877 og eies av Vest Agder museet.
Dette er ett av fire Steinkjerpositiver i Kile Samlingen som museet ervervet seg.
Trygve Kile i Holum utenfor Mandal hentet de fire Steinkjerpositivene til Sørlandet. Han reiste både i Norge og andre land for å kjøpe opp mekaniske instrumenter.
Dette positivet er i god spillbar stand og brukes ved flere anledninger i museets regi.

Lokalisert:
Vest Agder Museet

 

---

 

Tharaldsen 1877

Positiv bygd av Tharaldsen fra 1877, med 22 toner, og 4 register. Det underste er åpent hele tiden, mens man kan velge å slå inn hver enkelt av de øvre registrene med tre registertrekk på siden.

Lokalisert:
Ukjent

 

---

 

Tharaldsen 1878

Dette er et Tharaldsenpositiv fra 1878, med tre ruller. Positivet befinner seg i Snåsa. Positivet er et mellomspill med 25 toner og 4 registertrekk, og det er utstyrt med to ruller. Når Otto Nielsen laget radioprogram om Steinkjerpositivene, er dette ett av positivene som ble omtalt.

Lokalisert:
Snåsa

 

---

 

Tharaldsen 1879

Dette positivet eies av Steinkjer Kommune.
Positivet ble kjøpt fra Namsos av kultursjefen i 1988, og har blitt restaurert til god spillbar stand i 1990 årene.
Spillet har en gråmalt transportkasse og har stått til oppbevaring på Egge Museum etterpå. Positivet brukes jevnlig ved ulike arrangementer og er et kjent syn i bybildet på Steinkjer.

Lokalisert:
Steinkjer

 

---

 

Tharaldsen 1880

Tharaldsen 1880 - eies idag av Ringve Museum. Spillet har i alt 109 piper og er en del av utstillingene på Ringve. Kassen er av mahognifinert gran med innramminger av intarsialister i lyst tre. Tharaldsen hadde en egen teknikk for å lage disse listene med treslag i forskjellige farger limt sammen til dekorative lister innfelt i kassene. På forsiden av sokkelen er et rombeformet felt i en ramme av mørkt og lyst tre. Kraftige messingbeslag i alle fire hjørner på sokkel og kasse.

Lokalisert:
Trondheim

 

---

 

Tharaldsen 1884

Dette Tharaldsenpositivet befinner seg på Gildeskål, og er restaurert i den senere tid. Positivet har 25 toner, 5 register hvor alle har registertrekk. Positivet var i dårlig forfatning før det ble restaurert. Kassen er av mahognifinert gran, og mye av fineringen manglet. Restaureringen har blitt gjennomført slik at positivet ser ut som om det er nytt, manglende piper og detaljer har blitt gjenskapt og montert inn i positivet.

Lokalisert:
Gildeskål

 

---

 

Tharaldsen 1885

Dette Tharaldsenpositivet befinner seg i Reading, England, og er i påvente av restaurering. Dagens eier sier at det ikke virker rørt siden det ble laget. Positivet er et typisk "Litsjspæll", som er komplett og i rimelig bra urestaurert stand. Opptakene viser at dette spillet enda mangler litt arbeid før det spiller slåttene som ble slått inn på rullen i 1885 slik det var ment å gjøre.

Lokalisert:
Reading England

 

---

 

Tharaldsen 1886

Steinkjerpositiv laget av Christian Tharaldsen i 1886, eies idag av Egge Museum og brukes mye på arrangement i regi av Museet. Positivet er i mye bruk på arrangementer i kommunen, og er alltid å finne på Eggebogen kai når det er båt og jektdag. Positivet er restaurert og framstår idag som et velklingende instrument som alltid fanger oppmerksomheten.
Dette positivet har byggenummer 305, og har tre ruller. Positivet spiller særdeles godt, og er et meget godt bevart eksempel.
Slåtten som er merket med [3-1] som er tatt opp i Steinkjer Kirke gir et veldig godt inntrykk av ytelsen på dette positivet. Opptaket ble gjort under en presentasjon av Steinkjerpositivene sammen med det nyrestaurerte orgelet som kirka har. Uten at det vites helt sikkert, kan dette sannsynligvis være første gangen det ble spilt på Steinkjerpositiv i kirka.

Lokalisert:
Steinkjer

 

---

 

Tharaldsen 1887

Positivet er i litt utypisk Tharaldsen-stil og har kun to registertrekk , positivet har 12 slåtter på 22 toner. Basspipen er merket med Chr Tharaldsen Instrumentmager, Steinkjer. Byggeåret er nesten utvisket, men det kan ligne på at det er et svakt sjutall til slutt, skrevet med blyant. Vi har ved flere anledninger sett at positiveiere har etterbestilt reservedeler til sine positiver. Selve kassen kan virke som om den er fra årene mellom 1866 til 1870. Kanskje har dette positivet et eldre byggeår enn markeringen på basspipen?

Lokalisert:
Glouchestershire England

 

---

 

Tharaldsen 1888

Dette Tharaldsenpositivet med 28 toner, et av de få storpositiv som finnes. Det er lokalisert i Mosjøen. Positivet har en sortmalt kasse, og brukes til tilstelninger med dans.
Storpositivet, eller "Storspællet" som Tharaldsen selv kalte dem, er lette å kjenne igjen ved at portalen midt på positivet er "dobbel". Kassen er større på disse positivene, for å gi plass til 28 piper i bredden.

Lokalisert:
Mosjøen

 

---

 

Tharaldsen 1889

Tharaldsenposisiv som eies av Nordlandsmuseet, restaurert i den senere tid. Kassen er av mahognifinert gran, hvor mahognifineren hadde løsnet litt, spesielt mot bunnen av positivet. Positivet ellers var både komplett og i ganske god stand før det ble tilbakeført til et spillende positiv. Det meste av restaureringsinnsatsen ble gjort i ventilmekanismen i vindladen, da flere av fjærene ble strammet opp eller utskiftet.

Lokalisert:
Nordlandsmuseet

 

---

 

Tharaldsen 1892

Positiv bygd av Tharaldsen i 1892, kjøpt i 1964 fra Hamarøy til nåværende eier i Mo i Rana. Familien har restaurert positivet til den stand det er i dag, med god lyd og god stemming. Positivet har to ruller, hvor rull nummer en er enklere å dra siden det er litt mer åpning mellom stiftene slik at melodiene er lettere å høre. Rull nummer en kan tyde på at er stiftet av Schjefte, siden den som standard starter med 4 valser før det ble både mazurka, polka og reinlender, og som vanlig avsluttes rullen med en bruremars. Rull nummer to inneholder kjente slåtter fra eldre Tharaldsenspill, helt tilbake til 1871.

Lokalisert:
Mo i Rana

 

---

 

Tharaldsen 1893

Dette Tharaldsenpositivet fra 1893 er i USA i utstilling i Musical Instrument Museum i Phoenix, Arizona. Dette er et "Mellomsp%arlig;ll som viser at mange som utvandret til Amerika valgte å ta med seg positivene sine, enten for at verdien ble ansett til å være såpass stor, eller at det var et ønske om å ta med seg musikk fra hjemlandet. Det kan virke som at mahognifineren har blitt utsatt for så mye sol at den har blitt veldig falmet.

Lokalisert:
Phoenix USA

 

---

 

Tharaldsen 1893

Positivet befinner seg i Namsos - Positivet har hatt opphold på Spitsbergen en periode etter at det ble bygd av Christian Tharaldsen i 1893. Positivet er ett av få gjenværende 28 toners "Storspæll" idag. Positivet mer å anse som et mekanisk orgel, enn en lirekasse siden det trengs fort to personer for å bære det.
Det som er spesielt med dette spillet er at det spiller en kjent sang som er komponert i 1892, "After the ball" komponert av Charles K. Harris i 1892. [1-2] Denne sangen ble populær fort, og kom til Norge i løpet av ett år, og fant sin veg til et Steinkjerpositiv. Denne sangen ble først bestilt spesielt til en rull som ble levert til Johan Bøe fra Vega.

Dette positivet har byggenummer 331, og er således bygd i det siste tiåret Tharaldsen hadde sitt virke. Det eldste kjente Tharaldsenpositiv er fra 1898. Sammenligner man lyden på dette med de tidligste positivene fra 1866, så ser man og hører utviklingen som ble gjort både i utseende og i ytelse. Lyden fra dette positivet er fullt på høyde med andre mekaniske orgel fra samme periode.

Lokalisert:
Namsos

 

---

 

Tharaldsen 1895

Positiv bygd av Tharaldsen i 1895, det er markert med reparert 1913. Spillet har vært i samme eiers familie siden det ble kjøpt i 1895, og er derfor et meget fint spill i original utførelse. Treverket har tørket litt sammen på de 125 år siden spillet ble laget, uten at dette har resultert i sprekker eller setninger hverken i kasse eller spilleverk. Positivet har tre ruller, hvor de to ekstrarullene ligger i hver sin gråmalte trekasse.

Lokalisert:
Steinkjer

 

---

 

Tharaldsen 1895

Dette Tharaldsenpositivet er i privat eie i Mosjøen. Positivet kommer fra samlinga etter Bergstein. Instrumentet er et mellomspill med 25 piper, 5 register og det har to ruller. Positivet er et vakkert instrument som er i god spillbar stand.

Lokalisert:
Mosjøen

 

---

 

Tharaldsen 1898

Dette Tharaldsenpositivet fra 1898 er nylig restaurert og befinner seg på Eidsvoll hvor det brukes mye. Positivet er et "Mellomspæll, med 14 slåtter på rullen. Instrumentet er et godt eksempel på hvor vakre de var, de siste instrumentene som Tharaldsen laget. Kassene var laget i polert mahogni, pyntet med Tharaldsen sitt varemerke, innlegg av intarsialister og messingbeslag som funksjonell dekor i kassen.

Lokalisert:
Eidsvoll

 

---

 

Tharaldsen 1898

I andre etasje i hovedbygningen på Ringve Musikkmuseum i Trondheim står en av positivene som Christian Tharaldsen i Steinkjer laget. Positivet er fint merket med nummer, navn og stempel. Dette "mellomspillet" ble laget i Steinkjer i 1898. Hvis du besøker Ringve, så kanskje du kan be omvisningsverten å spille en slått for deg.

Lokalisert:
Trondheim
 
 

Les mindre

Tveraas

Les mindre

 
Tveraas 1870

Et positiv som ble bygd av Peter og Odin Tveraas, og gitt til Steinkjer Museum. Positivet ble gitt i gave til museet fra Kristoffer Langnæs og var i spillbar stand da det ankom museet. Dessverre gikk positivet tapt i brannen i Klæbustua på Nordsihaugen i 1993.

Lokalisert:
Steinkjer
 
 

Les mindre

image

Close Full screen
message icon

 
KILDER:
• Åse Mørk - Fra steinkjerpositiv til elektronisk lirekasse, Høgskolen i Telemark 2014.
• Bjørn Alexander Bratberg, Steinkjerpositivet, et trøndersk bidrag til lirekassetradisjonen. Hovedfagsoppgave NTNU - 1996.
• Charles Karlsen - Artikler og avisoppslag.
• Jann-Magnar Fiskvik - Restaureringsrapporter av steinkjerpositiv.
• Harald Sakshaug - Karakterbeskrivelser og kartlegging av positivmakere på Innherred.